søndag 30. oktober 2016

This American Life, skepsis, fakta og meninger


"The chances of factual truth surviving the onslaught of power are very slim indeed;  it is always in danger of being maneuvered out of the world not only for a time but, potentially, forever."
Hannah Arend, Truth and politics, i boken Between past and future

I episode 599 av This American Life, "Seriously?, finner vi fine, dvs illustrerende, men skumle eksempler på det som kan kalles en slags pervers versjon av kritisk tenkning eller skepsis.

Man hører ofte om konspirasjonsteorier som avviser offisielle historier, mennesker som stiller spørsmål ved forklaringer og uttalelser. Selv om det er temmelig lett å le av mesteparten av slike påfunn, er det åpenbart selv ville ideer kan ha innflytelse.

I skolen skal alle lære kritisk tenkning, og dette er utvilsomt bra. Likevel, det burde legges større vekt på akkurat hvor lett og billig første del av denne kritiske tenkningen er, altså det å stille spørsmål, å tvile og være skeptisk. Det krever ikke særlig tid eller vilje til å sette seg inn i en sak for å uttale at man er skeptisk, å så tvil eller mistanke om løgn, uavhengig av hva som faktisk er tilfelle. Derfra står veien åpen: Via en persons ukritiske skepsis finner man noen ganger ti andre med en ny sannhet bygget utelukkende på denne skepsis.

Det er akkurat like lett å erklære at man tviler på en sannhet som en løgn, og alle halvsannheter og halvløgner som befinner seg mellom disse ytterpunktene. Om ikke veletablerte fakta umiddelbart blir omdøpt til løgner, blir det fort til at vi kaller selv veletablerte vitenskapelige fakta for "meninger", og dermed degraderer dem til noe man står temmelig fritt til akseptere eller ikke. Jf Hannah Arendts "the tendency to transform fact into opinion." (ibid.)

Det som så tydelig dokumenteres i episoden av This American Life er nettopp hvordan noen personers uttalte tvil (les: Trump), ofte uttalt uten noe som helst faktagrunnlag overhodet, likevel etablerer alternative sannheter elle fortellinger i hele sjikt av en befolkning.

Har man noensinne sett et bedre eksempel på det faktum at det er lettere å rive ned enn å bygge opp? Kritisk tenkning og ytringsfrihet forblir noe av det viktigste vi har og skal ikke reduseres, men de er absolutt avhengige av en forståelse av denne potensielt skadelige dynamikken. Det ligger vel en viss konservativ innsikt i dette, noe som så smått er irriterende å erkjenne.

Til slutt, her er en lenke til episoden.