En idé som var ganske morsom, og ikke helt tåpelig: MMA er et slags lab-eksperiment som tester alle kampsporter opp mot hverandre, hvor eventuelle forestillinger utøvere skulle ha om deres universelle kampferdigheter kan bekreftes eller falsifiseres. Vel, de snakket også om filosofi og kritisk tenkning. Hvordan lærer man seg egentlig dette, og hvordan kan det læres bort? Hvilke ferdigheter utgjør grunnlaget for all kritisk tenkning?
Fremfor noe må man lære seg å innrømme feil. Hvis det å kunne innrømme feil er nærmest for en ferdighet å regne, hva skjer om man ikke har denne ferdigheten, og møter gode argumenter? Da stopper argumentet, mens man trassig holder på sitt.
Argumentasjon og samtaler fungerer hele tiden på det grunnlaget at meninger og oppfatninger er bevegelige, og hvis man tenker seg om så innser man at de er bevegelige i den grad man er i stand til å innrømme feil. Både faktafeil og argumentasjonsfeil, og diverse småfeil som kan kategoriseres i typen stolthetsfeil.
Friksjon og motstand er fint, for det er slik argumenter vokser og finpusses og justeres. Likevel, selv de beste argumenter ender med å stange hodet i veggen til man blør om denne ferdigheten mangler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar